Hvorfor det er så stor avstand mellom det du vet – og det du faktisk gjør.

Jeg jobbet en gang med en kvinne som hadde lyst til å skrive hver dag.

Hun hadde tid.

Hun hadde ideer.

Hun visste at det ville være bra for karrieren hennes. Hun visste at det ville gjøre henne glad.

Det var egentlig ingenting som stod i veien … i hvert fall ikke noe du kunne se utenfra.

Men hver gang hun satte seg ned for å skrive, dukket det opp en liten stemme.

«Det jeg skriver kommer ikke til å være noe bra. Ingen kommer til å bry seg uansett. Hva er poenget?»

Dermed lukket hun laptopen, og dagen gikk videre til andre ting.

Kanskje det ikke handler om skriving for deg.
Kanskje det er å prioritere dine egne prosjekter, slik du gjør for alle andre.
Eller å spise sunnere, trene, sove nok – ting du innerst inne vet at du burde gjøre.

Du har informasjonen.
Du har kanskje til og med motivasjonen.

Og likevel… stopper det opp.

Jeg pleide å lure på hvorfor det er sånn.

For en stund siden hørte jeg en lege s...

🐣 Påsken er her – men kanskje den ikke føles så lys?

Det snakkes mye om hyttekos, peis, kvikklunsj og lange skiturer i påsken (hvis det fortsatt er snø).

Mange deler bilder av familiekvelder og fjellutsikt – og det kan se ut som alle andre har det akkurat sånn.

Men kanskje kjennes det annerledes for deg?

Kanskje påsken er litt stille.

Kanskje litt for stille.

Da vil jeg bare si én ting:
Du er ikke alene.

Og du er ikke rar som føler det sånn.

💬 Når fasaden sprekker – og noe viktig skjer

Jeg husker Lars Erik Lund, som i 2021 åpnet opp om sin depresjon og ensomhet.

En ressurssterk og vellykket leder – som likevel kjente på et mørke han ikke hadde delt med noen.

Han fikk Åpenhetsprisen samme år. Det samme har mennesker som Petter Nyquist og Abid Raja gjort. De har bidratt til å vise at det går an å stå i det vanskelige – og komme styrket ut.

Mental Helse skrev det så fint i en pressemelding:
«De har bidratt til håp og tro på at mennesker kan komme seg gjennom utfordringer...

Når andre smiler, men du ser noe annet

– Om å holde fast i deg selv når det er lettere å tie

Det finnes situasjoner i livet hvor du kjenner det i hele kroppen:
"Dette er ikke greit."
Det kan være en holdning, et annet menneske – noe som utspiller seg foran deg andre velger å ignorere, unnskylde eller smile bort.

Og du står der, med følelsen av å være den eneste som ser.

Det gjør vondt å være den som ikke vil late som.

I mange familier og relasjoner finnes det uuttalte regler:

Hold fred. Ikke nevn det som er vanskelig. Ikke ødelegg stemningen. Det er vel ikke så ille....

De legger lokk over det og drikker kaffen og smiler. De skifter tema, lager seg unnskyldninger og håper det går over.

Men DU ser det og du klarer ikke å late som.

Du bærer et ansvar

Ikke nødvendigvis fordi du vil, men pga samvittigheten din, fordi du har opplevd nok til å vite forskjellen på uro og trygghet, fordi du kjenner at noe er galt – selv når fasaden viser noe annet.

Det koster å bære den rollen. Du k...

Noen tanker fra meg til deg i dag, du kan også lytte til lydfilen hvis du foretrekker det istedenfor å lese.

Å elske deg selv, like deg selv, være glad i deg selv...

Det virker jo så enkelt, gjør det ikke?
Nesten som noe vi burde ha fått til for lenge siden.

Men hvis vi skal være ærlige … så kan det noen ganger føles ganske så vanskelig.

Egenkjærlighet er ikke å gå rundt og late som om du er lykkelig hele tiden.
Det er ikke å stå foran speilet og si affirmasjoner du egentlig ikke tror på.
Og det er i hvert fall ikke å presse deg selv til å “tenke positivt” når det stormer på innsiden.

For meg starter egenkjærlighet et helt annet sted.

Den starter med bevissthet.

La meg forklare hva jeg mener.

De fleste av oss går gjennom dagen og tror på hver eneste tanke som dukker opp i hodet.

Det bare skjer helt automatisk uten at du tenker på det.

«Det er noe galt med meg.»
«Jeg er dårlig med penger.»
«Ingen bryr seg egentlig om det jeg gjør.»
«Jeg er ikke god nok.»
«Det kommer alltid til å være...

Måneden med lys og mørke 💫

Har du noen gang kjent at du ikke helt strekker til – uansett hvor mye du prøver?

Kanskje du kjenner den følelsen av å være «på» hele tiden, men likevel føle deg litt utilstrekkelig? Som om du hele tiden må bevise at du er bra nok, flink nok, verdt nok.

Jeg har møtt mange som kjenner det sånn.
Jeg har selv kjent det sånn.
Og senest denne uken, satt jeg i samtale med en kunde som sa:

"Jeg vet jo egentlig at jeg får til mye… men jeg klarer liksom ikke å tro helt på det."

Og det er akkurat det – vi vet det innerst inne. Men vi føler det ikke.

Hvorfor det?

Forskning på selvfølelse viser at vår indre trygghet i stor grad formes tidlig – men også preges av omgivelsene vi lever i hver eneste dag.
Vi lever i et prestasjonssamfunn, der det nesten er blitt normalt å føle seg utilstrekkelig.

📉 En studie fra University of Basel fant at lav selvfølelse henger tett sammen med kronisk stress, utmattelse og følelsen av å ikke ha kontroll over eget liv.
📈 Mens høyere selvfølelse gir større motst...

Hvordan lukke et kapittel – og åpne et nytt 

Livet består av kapitler.

Noen ganger lukker de seg av seg selv – andre ganger må vi selv ta beslutningen om å sette punktum. Og nettopp i det øyeblikket kan vi kjenne både lettelse og usikkerhet: Hva nå tenker du kanskje?

For å skape rom for det nye, trenger vi noe som gir oss følelsen av å legge det gamle bak oss og åpne døren til noe annet.

Boken i bokhyllen

Tenk på livet ditt som en bokhylle. Hver bok representerer et kapittel – en tid, en relasjon, en erfaring. Noen bøker er tykke og fulle av historier, andre er små og korte. Men uansett hvor mange bøker du samler, er det ikke plass til nye hvis hyllen er full. Ved å takke en bok for alt den har gitt deg og sette den pent på plass, åpner du en ledig plass til neste bok som skal skrives.

Her er en ting du kan gjøre akkurat nå:

1. Finn et rolig sted. Sett deg ned med penn og papir, og pust godt.

2. Still deg selv spørsmålet: “Hvilket kapittel i livet mitt er jeg klar til å lukk...

Når vi sier ja – men egentlig mener nei

Jeg husker en gang for noen år siden som satte spor.
Jeg ble spurt om å være med på et spennende prosjekt. På overflaten hørtes det bra ut. Men inni meg var svaret klart: Nei. Jeg hadde ikke energien, ikke tiden, og ikke lysten. Jeg kjente at det ville ta meg bort fra det jeg egentlig ønsket.

Likevel smilte jeg og sa ja.

Jeg ville ikke skuffe. Jeg ville ikke virke vanskelig. Jeg tenkte: «Jeg får det vel til.»
Men da jeg kom hjem den kvelden, kjente jeg en tung følelse i kroppen. Ikke fordi prosjektet var galt i seg selv – men fordi jeg ikke gjorde det som var riktig for meg eller i tråd med verdiene mine.

Jeg hadde sviktet den lille stemmen inni meg som prøvde å si ifra.

Når vi mister kontakten med oss selv

Jeg tror mange av oss kvinner kjenner oss igjen i dette. Vi har lært å være pliktoppfyllende, hjelpsomme, «snille». Og vi setter oss selv til side, ofte uten å legge merke til det før etterpå – når vi sitter igjen med tomhet eller dårlig...

Når livet skifter kurs

Det sies at den eneste konstante i livet er forandring. Vi vet det jo, men likevel kan små endringer føles store når de treffer oss i hverdagen. Kanskje handler det om en ny sjef på jobb, en venn som flytter, en relasjon som endrer seg – eller rett og slett at planene våre ikke blir som vi hadde sett for oss.

Jeg liker å sammenligne forandring med å stå på stranden og møte bølgene. Noen ganger er det små krusninger som treffer land. Andre ganger kommer det en stor bølge som får oss helt ut av balanse. Vi møter ofte bølgen med å spenne kroppen for å holde oss på bena, vi ønsker ikke å falle. Men vi vet at det er mye lettere å flyte med enn å kjempe mot.

Sånn er det med livet vårt også på mange måter.

Å ikke kjempe imot

Det første du kan øve på, er å slutte å bruke krefter på å stritte imot. Når en situasjon har oppstått, er den der rett og slett – enten du liker det eller ikke. Det betyr ikke at du må like det som skjer, men at du kan akseptere at akkurat nå ...

Når august kommer med ny luft – og en invitasjon til å starte på nytt

Noen ganger føles august som mandag hele måneden. Den bringer med seg en slags indre uro – skal jeg komme i gang nå? Hva var det jeg skulle begynne på igjen?

Jeg kjenner det selv også. Etter noen uker med sol, is og kanskje litt feriefri, kommer det lille presset snikende: "Nå mååå du finne fokus igjen"

Men må vi egentlig alltid «komme i gang» så fort? Kan vi ikke bare la humla suse og sette oss på verandaen med kaffekoppen og la blikket følge alt det vakre foran oss?

🌞 La sommeren synke inn

Sommeren kan være så mye forskjellig. For noen er det full fart med barn, ferier og prosjekter – for andre er det ro, stillhet eller kanskje litt ensomhet.

Uansett hvordan din sommer har vært, fortjener den et øyeblikk med ettertanke.

• Hva ga deg ro?

• Når følte du deg mest levende?

• Var det øyeblikk du ønsker mer av i hverdagen?

Dette handler ikke om prestasjon, men om tilstedeværelse.

🎯 Mål for høste...