Inspirasjonsblogg

Når august kommer med ny luft – og en invitasjon til å starte på nytt

Noen ganger føles august som mandag hele måneden. Den bringer med seg en slags indre uro – skal jeg komme i gang nå? Hva var det jeg skulle begynne på igjen?

Jeg kjenner det selv også. Etter noen uker med sol, is og kanskje litt feriefri, kommer det lille presset snikende: "Nå mååå du finne fokus igjen"

Men må vi egentlig alltid «komme i gang» så fort? Kan vi ikke bare la humla suse og sette oss på verandaen med kaffekoppen og la blikket følge alt det vakre foran oss?

🌞 La sommeren synke inn

Sommeren kan være så mye forskjellig. For noen er det full fart med barn, ferier og prosjekter – for andre er det ro, stillhet eller kanskje litt ensomhet.

Uansett hvordan din sommer har vært, fortjener den et øyeblikk med ettertanke.

• Hva ga deg ro?

• Når følte du deg mest levende?

• Var det øyeblikk du ønsker mer av i hverdagen?

Dette handler ikke om prestasjon, men om tilstedeværelse.

🎯 Mål for høste...

💫 Det neste steget – når du ikke vet helt hvor du skal, men kjenner at noe kaller på deg der fremme

Du vet den følelsen når noe inni deg hvisker (eller kanskje roper) at det er på tide med en endring – men du aner ikke hvor du skal starte?
Jeg kjenner den følelsen så godt. Jeg har vært der.

Da jeg som ung reiste til USA, hadde jeg ingen stor plan. Jeg bare visste at jeg måtte dra. Noe i meg var nysgjerrig – på livet, på mennesker, på meg selv. Og den nysgjerrigheten ble faktisk starten på hele reisen min, både personlig og profesjonelt. Men det skulle ta noen år.

Jeg endte opp med å utdanne meg som coach, drive onlinekurs og medlemsportal. Jobbe for andre bedrifter og selge meditasjoner, være kursleder og mange andre spennende ting. Men det viktigste som skjedde i de årene? Jeg begynte å bli kjent med meg selv.

Jeg bar med meg mye – kanskje gjør du også?

Jeg hadde med meg mange gamle mønstre og tanker om hvordan jeg "burde" leve livet mitt. Alt det vi lærer – bevisst eller ub...

Når hodet ditt lager katastrofefilmer (og hvordan du kan ta regien tilbake)

Har du noen gang merket hvordan én liten bekymring kan snike seg inn og plutselig ta over hele dagen din?

Du våkner kanskje og tenker: "Hva hvis det der går galt?" …og før frokosten er ferdig har hjernen din produsert en full spillefilm med ulike scener og en altfor dramatisk slutt.
Velkommen til din "Katastrofe Kino", laget av din egen hjerne.

Det er helt normalt. Helt menneskelig, faktisk.
Hjernen vår er nemlig laget for å holde oss trygge. Og hvordan gjør den det? Jo, ved å scanne etter mulige farer og så… overdrive dem. Gjerne på repeat.

Men her kommer det fine:
Du er ikke tankene dine.
Du kan faktisk stoppe filmen og ta tilbake kontrollen. Ikke med magi eller en uke på fjellet uten mobildekning – men med en enkel måte du kan gjøre hvor som helst.

Ta i bruk din mentale fjernkontroll

Neste gang du merker at bekymringene begynner å løpe løpsk, prøv dette:

🔹 Stopp og pust godt. Tre rolige, dype pust gje...

Ferien som forsvant – og hvordan du unngår det i år

Du vet den følelsen når ferien er over, og du sitter der med sand i skoene, litt sol i ansiktet – og en diffus tanke om at… du egentlig ikke helt fikk vært til stede? At tiden bare forsvant?

Jepp. Been there.

Ferien er ofte noe vi lengter etter hele året. Og når den endelig kommer, er det så lett å fylle dagene med alt mulig – praktiske gjøremål, planer, “vi burde egentlig”-aktiviteter – og plutselig er den forbi før vi rakk å lande i den.

For noen år siden fikk jeg nok av akkurat det. Jeg ville ikke avslutte enda en sommer med følelsen av at den bare suste forbi. Så jeg spurte meg selv: Hva får egentlig tiden til å føles langsommere – og bedre?

Og svaret var overraskende enkelt: Å være mer til stede i øyeblikket.

Men hvordan gjør du det – i praksis?

Du trenger ikke dra på yogaretreat i fjellene (med mindre du vil det, da – go for it!). Det handler om de små tingene.
Som å:

• Ta tre dype pust når du kjenner feriestresset sni

  ...

Kjære deg,

Har du noen gang kjent at du ikke helt strekker til – uansett hvor mye du prøver?

Kanskje du kjenner den følelsen av å være «på» hele tiden, men likevel føle deg litt utilstrekkelig? Som om du hele tiden må bevise at du er bra nok, flink nok, verdt nok.

Jeg har møtt mange som kjenner det sånn.
Jeg har selv kjent det sånn.
Og senest denne uken, satt jeg i samtale med en kunde som sa:

"Jeg vet jo egentlig at jeg får til mye… men jeg klarer liksom ikke å tro helt på det."

Og det er akkurat det – vi vet det innerst inne. Men vi føler det ikke.

Hvorfor det?

Forskning på selvfølelse viser at vår indre trygghet i stor grad formes tidlig – men også preges av omgivelsene vi lever i hver eneste dag.
Vi lever i et prestasjonssamfunn, der det nesten er blitt normalt å føle seg utilstrekkelig.

📉 En studie fra University of Basel fant at lav selvfølelse henger tett sammen med kronisk stress, utmattelse og følelsen av å ikke ha kontroll over eget liv.
📈 Mens høyere selvfølelse gir ...

🌿 Ett valg kan endre alt – og det starter med deg

Noen ganger kommer endringene våre i form av en hendelse.

Og ofte begynner alt med ett eneste valg.

Et stille lite ja.
Et øyeblikk av innsikt.
En følelse av at nå er det nok – og nå er det min tur.

For min del startet det med indre uro.
Tankehelvete.
Stresset som aldri helt ga slipp.
Jeg visste jeg måtte gjøre noe, men jeg ante ikke hvordan.

Det var først da jeg tok et valg – et valg om å endre hvordan jeg hadde det og prioritere meg selv – at noe virkelig begynte å forandre seg. Jeg begynte å lese bøker om det å føle seg god nok, jeg meldte meg på et kurs i selvledelse. Ikke for å bli noen, men for å finne tilbake til meg selv.

Det førte meg videre til coachutdanning, og videre til et liv jeg aldri trodde var mulig for meg.

💭 Hvor ofte lar vi være å velge?

Mange av oss går i årevis og venter. Venter på at ting skal endre seg. Til riktig tid. Vi venter på at vi skal føle oss klare.

Men ikke å velge er også et valg.
Og det va...

Når andre smiler, men du ser noe annet

– Om å holde fast i seg selv når det er lettere å tie

Det finnes situasjoner i livet hvor du kjenner det i hele kroppen:
"Dette er ikke greit."
Det kan være en holdning, et annet menneske, et mønster – noe som utspiller seg foran deg som andre velger å ignorere, unnskylde eller smile bort.

Og du står der, med følelsen av å være den eneste som ser.

Det gjør vondt å være den som ikke vil late som.

I mange familier og relasjoner finnes det uuttalte regler: Hold fred. Ikke nevn det som er vanskelig. Ikke ødelegg stemningen. Det er vel ikke så ille....Og så legger vi lokk over. Lager kaffe. Smiler. Skifter tema. Lager unnskyldninger. Håper det går over.

Men du ser det. Og du klarer ikke å late som.

Du bærer et ansvar

Ikke nødvendigvis fordi du vil, men fordi samvittigheten din er for stor, fordi du har opplevd nok til å vite forskjellen på uro og trygghet, fordi du kjenner at noe er galt – selv når fasaden viser noe annet. Det koster å bære den...

Å sette grenser – fordi du også er viktig

Hei fine du,

Har du noen gang sagt ja – selv om du egentlig ikke ville? Bare fordi du ikke hadde lyst til å skuffe noen… eller virke vanskelig?
Jeg kjenner meg så igjen.

Vi er jo lært opp til å være snille, omsorgsfulle, rause. Og det er vi også uten tvil!

Men noen ganger blir vi så gode på å ta vare på alle andre… at vi glemmer oss selv. Klisje kanskje, men også veldig sant.

Det er ikke noe galt med deg. Du vil jo bare være et godt menneske. Men det kan koste mer enn du tror når du ikke våger å sette grenser.

For vet du hva?

Grenser handler ikke om å være vanskelig. Det handler om å ta vare på deg selv.
Det er en kjærlighetserklæring – til deg.

Når du sier nei til noe som ikke føles riktig, sier du faktisk ja til deg selv. Ja til pusterom. Ja til mer energi. Ja til de tingene du faktisk vil bruke tid på.

Og ja – jeg vet det er skummelt. Jeg øver selv fortsatt, hver eneste uke. Og det blir lettere. Litt etter litt.

Her er noen små tin...

🐣 Når påsken kjennes litt ekstra stille – noen ord til deg som føler deg alene

Påsken er her – men kanskje den ikke føles så lys?

Det snakkes mye om hyttekos, peis, kvikklunsj og lange skiturer i påsken (hvis det fortsatt er snø).

Mange deler bilder av familiekvelder og fjellutsikt – og det kan se ut som alle andre har det akkurat sånn.

Men kanskje kjennes det annerledes for deg? Kanskje påsken er litt stille. Kanskje litt for stille.

Da vil jeg bare si én ting:
Du er ikke alene. Og du er ikke rar som føler det sånn.

💬 Når fasaden sprekker – og noe viktig skjer

Jeg tenker ofte på Lars Erik Lund, som i 2021 åpnet opp om sin depresjon og ensomhet. En ressurssterk og vellykket leder – som likevel kjente på et mørke han ikke hadde delt med noen.

Han fikk Åpenhetsprisen samme år. Det samme har mennesker som Petter Nyquist og Abid Raja gjort. De har bidratt til å vise at det går an å stå i det vanskelige – og komme styrket ut.

Mental Helse skrev det så fint i en pressemelding:
...

Hvordan bli din egen heiagjeng: Det starter med kjærlighet til deg selv

Har du noen gang tenkt på hvor mye magi som kan skje når du begynner å bygge deg selv opp med kjærlighet? Når du ser deg selv med varme øyne og begynner å heie på deg selv, skjer det noe helt spesielt. Du blir din egen heiagjeng, og det skaper et solid grunnlag for å få frem det beste i deg.

Men la oss være ærlige et lite øyeblikk.

For mange av oss kan det være altfor lett å finne feil ved oss selv. Kanskje kjenner du deg igjen i at du ikke gjør nok, at du ikke er god nok, eller at du ikke strekker til? Jeg vet, lista kan bli lang. Vet du hvorfor jeg vet det, jo fordi dette er noe jeg har jobbet mye med selv.

Hvis du også føler det sånn noen ganger, så er du ikke alene.

Når vi slutter å snakke oss selv ned

Tenk deg dette: Hva om du kunne stoppe den indre kritikeren som stadig minner deg på det du mangler? Hva om du i stedet erstattet den stemmen med en som støtter, heier og bygger deg opp?

Det er ikke alltid...