Avstand mellom det du vet og det du gjør.

Hvorfor det er så stor avstand mellom det du vet – og det du faktisk gjør.

Jeg jobbet en gang med en kvinne som hadde lyst til å skrive hver dag.

Hun hadde tid.

Hun hadde ideer.

Hun visste at det ville være bra for karrieren hennes. Hun visste at det ville gjøre henne glad.

Det var egentlig ingenting som stod i veien … i hvert fall ikke noe du kunne se utenfra.

Men hver gang hun satte seg ned for å skrive, dukket det opp en liten stemme.

«Det jeg skriver kommer ikke til å være noe bra. Ingen kommer til å bry seg uansett. Hva er poenget?»

Dermed lukket hun laptopen, og dagen gikk videre til andre ting.

Kanskje det ikke handler om skriving for deg.
Kanskje det er å prioritere dine egne prosjekter, slik du gjør for alle andre.
Eller å spise sunnere, trene, sove nok – ting du innerst inne vet at du burde gjøre.

Du har informasjonen.
Du har kanskje til og med motivasjonen.

Og likevel… stopper det opp.

Jeg pleide å lure på hvorfor det er sånn.

For en stund siden hørte jeg en lege sa noe veldig treffende:
Han gir folk råd om helse – hva vi bør spise, hva vi bør unngå, hvordan vi kan få det bedre.

Likevel gjør vi det ikke.

Og det gjelder ikke bare helse, det gjelder livet generelt.

Vi leser bøker. Tar kurs. Forstår hva vi burde gjøre.
Og så… gjør vi det ikke.

Så hva er det egentlig som skjer?

Det handler ikke om viljestyrke, men det handler om troene dine.

Etter noen år med å jobbe med mennesker, har jeg sett én ting veldig tydelig:

Det er ikke mangel på informasjon eller motivasjon, men det er troene våre som står i veien.

De stille, ofte ubevisste overbevisningene som ligger i bakgrunnen – og påvirker oss hver gang vi prøver å ta et steg frem.

Hva en “tro” er

En tro er noe du opplever som sant, Ikke bare litt sant – men helt sant.

På samme måte som du vet at himmelen er blå, eller at et levende lys er varmt.
Du stiller ikke spørsmål ved det for det bare er sånn.

Når et barn vokser opp hvor meningene blir avvist, eller hvor det aldri føles helt bra nok – så skjer det noe.

De har ikke bare en dårlig opplevelse.
De begynner å danne troer:

«Det jeg sier er ikke viktig.»
«Det jeg gjør er ikke bra nok.»
«Jeg er ikke god nok.»

Og de troene blir med videre inn i voksenlivet.

Hvorfor det er så vanskelig å endre

Det som gjør dette ekstra utfordrende, er at troer ikke responderer på logikk.

Jeg har jobbet med mennesker som er ressurssterke – og som likevel, innerst inne, føler at de ikke er smarte nok.

De vet at det ikke stemmer.
Men følelsen er der likevel.

For troer bryr seg ikke om bevis.
De tolker bevisene.

De er som et filter du ser hele livet gjennom – inkludert alt du lærer om hvordan du kan få det bedre.

Hva som stoppet henne

La oss gå tilbake til kvinnen som ville skrive.

Problemet hennes handlet ikke om skriving.
Det handlet om hva hun trodde om seg selv.

«Det jeg har å si er ikke viktig.»
«Det jeg gjør er ikke bra nok.»

Når hun satte seg ned for å skrive, kom ikke disse tankene som tydelige setninger.

De kom som en følelse.
En indre motstand.
En trang til å gjøre noe helt annet.

Hun manglet ikke disiplin.
Hun manglet ikke motivasjon.

Hun hadde troer som gjorde at det føltes meningsløst før hun i det hele tatt hadde begynt.

Men da vi jobbet med å løse opp i disse troene, skjedde det noe:

Hun måtte ikke lenger presse seg selv til å skrive.
Hun bare… gjorde det.

Motstanden var borte.

Troene du kanskje ikke er klar over at du har

Her er en måte å utforske dette på:

Tenk på noe du vet at du burde gjøre – men som du stadig utsetter.

Og spør deg selv:
Hva måtte jeg ha trodd for at jeg skulle unngå dette igjen og igjen?

Hvis du alltid prioriterer andre, men ikke deg selv, kan det være:
«Jeg er ikke så viktig»
eller
«Mine behov betyr ikke noe»

Det er ikke noe “feil” med deg.

Det er troer, og de gir mening – basert på det du har opplevd.

Hva som skaper endring

Informasjon kan fortelle deg hva du bør gjøre.
Motivasjon kan få deg i gang.

Men hvis en tro jobber imot deg, vil du ofte ende opp på samme sted igjen – og lure på hvorfor ingenting varer.

Den manglende brikken er å jobbe med troene.

Når en tro faktisk slipper taket – ikke bare blir ignorert eller overkjørt, men virkelig forsvinner – så endrer ofte atferden seg av seg selv.

Du trenger ikke presse deg.
Det føles bare lettere.

Jeg har sett dette skje igjen og igjen.
Med mat.

Med trening.

Med relasjoner.

Med det å bygge noe eget.

Klar for å finne ut hva som egentlig står i veien?

Hvis du kjenner at det er noe i livet ditt du vet at du vil – men som du likevel ikke får til – så er det kanskje ikke viljestyrken det står på.

Kanskje det er noe dypere.

Jeg tilbyr en gratis samtale hvor vi sammen kan se på:
– hva du ønsker deg
– hva som stopper deg
– og om dette er noe vi kan jobbe videre med sammen

Du trenger ikke finne ut av alt alene 😘

Vi kan ta en uformell prat:

Trykk her for å finne ledig tider her