Å være glad i deg selv

May-Lis Møller

Å være glad i deg selv

8:08

 

Noen tanker fra meg til deg i dag, du kan også lytte til lydfilen hvis du foretrekker det istedenfor å lese.

Å elske deg selv, like deg selv, være glad i deg selv...

Det virker jo så enkelt, gjør det ikke?
Nesten som noe vi burde ha fått til for lenge siden.

Men hvis vi skal være ærlige … så kan det noen ganger føles ganske så vanskelig.

Egenkjærlighet er ikke å gå rundt og late som om du er lykkelig hele tiden.
Det er ikke å stå foran speilet og si affirmasjoner du egentlig ikke tror på.
Og det er i hvert fall ikke å presse deg selv til å “tenke positivt” når det stormer på innsiden.

For meg starter egenkjærlighet et helt annet sted.

Den starter med bevissthet.

La meg forklare hva jeg mener.

De fleste av oss går gjennom dagen og tror på hver eneste tanke som dukker opp i hodet.

Det bare skjer helt automatisk uten at du tenker på det.

«Det er noe galt med meg.»
«Jeg er dårlig med penger.»
«Ingen bryr seg egentlig om det jeg gjør.»
«Jeg er ikke god nok.»
«Det kommer alltid til å være sånn.»

Vi stopper ikke opp.
Vi stiller ikke spørsmål.
Vi bare antar at det er sant.

Men hva om du, neste gang en sånn tanke dukker opp, bare stopper litt opp og spør:

Er dette faktisk sant?

Ikke for å ta deg selv i noe.
Ikke for å skamme deg.
Bare for å være nysgjerrig.

Sannheten er at tankene våre liker å dra oss bakover i tid – til det som skjedde, det som gikk galt, det vi burde gjort annerledes.
Eller vi ser fremover og frykter alt som kan gå galt.

Men egenkjærlighet skjer ikke i fortiden.
Den skjer ikke i fremtiden.
Den skjer her og nå - Jepp, det er helt sant.

I det øyeblikket du legger merke til tanken, uten å la deg definere av den. Det er bare en del av deg og ikke hele deg.

Jeg vil bare gi deg en liten påminnelse om at du ikke er historien du har fortalt deg selv om og om igjen.

Mange av oss bærer på gamle overbevisninger vi skapte for mange år siden.
Noe skjedde den gangen. Vi tolket det og vi ga det en mening.
Og plutselig ble det til den vi er.

Kanskje du en gang følte deg utenfor – og konkluderte med:
«Ingen liker meg.»

Kanskje du opplevde motgang – og bestemte deg for:
«Jeg kommer aldri til å lykkes.»

Og siden da har den historien fått styre mer enn du kanskje er klar over.
Hvordan du er i relasjoner.
Hvilke muligheter du tør å ta.
Hvordan du ser på penger, jobb, verdier.

Å elske deg selv handler ikke om å tvinge frem en ny perfekt versjon av deg selv.

Neida, det handler om å møte de gamle historiene med nysgjerrighet i stedet for å være hard mot deg selv.

Kanskje du kan legge merke til tanken.
Stille et forsiktig spørsmål ved den.
Gi plass til at det kan finnes en annen måte å se det på.

For jo mer du våger å stille spørsmål ved det som sårer deg, jo mindre makt får det over deg.

Over tid slutter egenkjærlighet å være noe du prøver å få til.
Det blir bare måten du møter deg selv på.

Jeg bare lurer på:

Når en negativ tanke dukker opp hos deg – hva gjør du?

– Tror du på den med én gang?
– Prøver du å skyve den bort?
– Distraherer du deg selv?
– Eller stopper du opp og undersøker den?

Her er en liten øvelse du kan teste:

Sett av et par minutter.
Skriv ned en selvkritisk tanke som har gått på repeat i det siste.
Skriv den akkurat som den er i hodet ditt.

Les den sakte igjen.

Legg merke til hvordan det føles i kroppen din.

Under den skriver du én annen setning.

Noe som også kan være sant for deg du kanskje ikke har tenkt på.

Se på den setningen et øyeblikk.
Legg merke til forskjellen og hva som skjer.

Poenget er ikke å tvinge deg selv til å tenke annerledes.
Poenget er å oppdage at du ikke er alle tankene du tenker.

Og kanskje er det akkurat der egenkjærligheten begynner 💛