Inspirasjonsblogg

Har du tenkt på det?

At du og jeg har vår egen modell av verden, ditt eget kart som har sine stier og bakketopper og dype daler. Skyggesider og solsider. Som har sine unike trær og blomster, ja sitt eget univers om jeg kan kalle det det. Du har utviklet dine unike egenskaper og ressurser. Du har ditt eget syn på hvordan ting er ut ifra dine erfaringer og troer. Du kan oppfatte ting annerledes enn meg, og det som er riktig for deg trenger ikke være riktig for meg. Fordi du har dine verdier og holdninger om hva som er viktig for deg. Vi tolker ting ulikt, og det ene eller det andre trenger ikke være feil gjør det vel?

Et eksempel for å gi deg en liten pekepinn på hva jeg mener. En gang hadde en venn av meg en Peugeot, og på den var det motsatt med tanke på å låse bilen. Låsen er oppe når døren er låst, men nede når den er åpen....En venn av han igjen skulle låne bilen, men fikk ikke åpnet den og sa den var ødelagt(selv om vinudet sto oppe og han kunne testet det ut) Denne vennen var ku...

Det er søndag morgen på toget. 

Noen leser aviser, noen hviler øynene.

Det er en rolig og fredelig morgen.

Plutselig kommer en mann og barna hans inn på toget.

Barna er høylytte, og det er mange som reagerer og ser irriterte ut.

Mannen setter seg i et av setene og lukker øynene.

Barna er urolige, kaster ting rundt og tar til og med en manns avis.  

Det er veldig støyende.

Likevel gjør ikke pappaen noe.

Flere begynner å bli irritert og de andre passasjerene kan ikke tro at han kan være så likegyldig, og bare la barna løpe slik og ikke gjøre noe med det.

Spenningen stiger i takt med støyen.

Til slutt sier en av passasjerene til ham (med irritasjon i stemmen):

"Barna dine forstyrrer. Jeg lurer på om du kan få orden på de og holde dem litt mer i øra?"

Pappaen løfter blikket for første gang og sier mykt, "Åh, jeg beklager". Du har rett. 

Jeg vet jeg burde gjøre noe med det. Vi kom nettopp fra sykehuset, moren deres døde for omtrent en time siden. "Jeg vet ikke hva jeg skal gjø...

Viljestyrke, gjennomføringskraft, ro, trygghet...hva legger du i de ordene. Hva betyr de for deg?

De betyr ikke nødvendigvis det samme for deg som for meg. For meg er RO&TRYGGHET en av mine styrker som er en viktig del av meg. Det er på mange måter min merkevare i mye av det jeg gjør. 

Jeg har slett ikke viljestyrke i alt jeg gjør, noen ganger kommer usikkerheten smygende og jeg er igang med noe av det mønsteret jeg hadde tidligere, selv om jeg har jobbet mye med meg selv på det området. Da er det om å gjøre å jobbe seg gjennom det og finne tilbake til den jeg ønsker å være. Finne tilbake til det jeg vet jeg innehar av ressurser.

Det kan du gjøre også. Det er når vi tar ansvar og beslutter oss for å ta ansvar selv, når vi gir slipp på gamle mønstre og sier at "Dette klarer du fint, det ordner seg" at vi også kan kjenne på friheten, kjenne at vi duger, kjenne at vi har alle de ressursene vi trenger for å nå et mål, eller oppnå det vi ønsker oss. Du er ikke avhengig av andre, selv om ...

Er du en perfeksjonist eller en har du et snev av flink pike syndromet i deg?

Det er sjelden bra å strebe etter å være en superduper kvinne/mann. Det at mye skal være perfekt på ulike områder av livet.

De som prøver å være perfekte er ofte misfornøyde. Det blir som å løpe et maraton uten å komme frem til målstreken. Hver gang de nærmer seg denne streken, blir den forskjøvet enda lenger unna.

Jeg tror perfeksjonisme sjelden vil gjøre deg glad, det sier jeg utifra egen erfaring. Been there, done that.. Joda, du skulle sett meg tidligere hvordan jeg ville at alt skulle være på stell. Jeg forventet det, og jeg trodde det var forventet. Jeg skulle rekke alt, men på lang sikt blir det lite effektivt og gir et høyt stressnivå og vi blir utbrente....

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av dette? 

Her er greia, ingen kan gjøre alt uten hjelp. Jeg vet ikke om du vet at det å be om hjelp fra de rundt deg eller gi noen oppgaver til andre, kan gjøre det hele lettere? Spørsmålet er om du...

“Jeg vet du tror du forstår hva du antar jeg sa. Men jeg er ikke sikker på at det du hørte er det jeg mente” - Allan Pease

Du og jeg er jo noen sosiale skapninger, og vi kommuniserer i alt vi gjør.

Vi kommuniserer selv om vi er i et rom med flere folk, og ikke sier et ord. Du formidler noe med kroppen din uansett. Du bruker blikket, du utstråler noe, du har tanker om de som er der, du har noen følelser du kjenner på. 

Har du tenkt på hvor viktig tonefall og kroppsspråket er…Det sies at

38% av det vi uttrykker er tonefallet vårt, altså hvordan vi sier det

55% av det vi kommuniserer er gjennom kroppspråket vårt, det vi ikke sier høyt

7% er ordene vi bruker i samspill med andre

Som et eksempel: "Joda, jeg er skikkelig glad for at du har bedt inn folk til helgen uten at jeg visste det". La oss si du bare hører ordene, da kan det virke som det er ok. Men hvis jeg sier det i et tonefall som er negativt, med en brysk stemme, vil det oppfattes helt annerledes. 

Ordene våre er bare en l...

Jeg har lyst til å spørre deg:

Hva motiverer deg?

Hva er aller viktigst for deg i livet ditt akkurat nå?

Hva får deg opp av sengen hver dag?

Noen svar kan være:

Suksess, anerkjennelse, aksept, kjærlighet, glede, kreativitet, trygghet, harmoni osv...

Når vi finner det som motiverer oss, det vi verdsetter som mennesker, vil vi også oppleve harmoni og være mer tilfredse i hverdagen vår.

Verdier skapes i oppveksten gjennom erfaringer ved at vi etterligner familie og venner.

De er en del av din identitet - den du er.

Vi lever etter verdiene våre uten at vi går og tenker på det hele tiden. De surrer og går i bakgrunnen.

De bestemmer hvorfor og med hva vi jobber med, hvem vi er i relasjoner, hvor vi bor osv...

De bestemmer hvilken bil vi kjører, klær, hvor du går og spiser…

Når du er i harmoni med verdiene dine, vil du føle en dypere forståelse av hvem du er og valgene du tar.

Kanskje er anerkjennelse viktig for deg i jobben din, mens for andre kan det være frihet.

Det er ikk...

Hvis vi tenker på hjernen vår som en kjemikaliefabrikk, og du er ansatt på fabrikken.

Du er sjefen der.

Vi har alle plikter hver dag, og mange ganger føler at de ikke strekker til i en hektisk hverdag. Utfordringene kommer når vi slutter å lytte innover, når vi slutter å kjenne etter hvordan vi har det. Når vi slutter å ta hensyn til egne følelser. Når vi kun lever opp til det andre forventer av oss, istedet for å sette grenser og ta vare på oss selv. 

Derfor kan det være lurt å være oppmerksom på hva du sier til deg selv.

Her er en liten utfordring til deg, eller kall det en liten gave<3

1. Skriv ned på et ark eller i en notatbok hva du forteller deg selv – som om du er din beste venn.

2. Legg merke til hva du sier til deg selv

Hva sier du når du skal gjøre noe du ikke har gjort før, for eksempel når du får tildelt en ny oppgave på jobben din.

Hva sier den indre stemmen din når du har sagt noe dumt?

Når du får kritikk fra andre

Når du kommer for seint til et møte

Når du ska...

Jeg vet ikke om du har hørt historien om psykologiprofessoren som hadde et foredrag for noen studenter?

Hvis ikke les videre.

Han gikk med et glass i hånden fyllt med vann. Typisk nok tenkte studentene at han skulle stille spørsmålet "Halvfullt eller halvtomt glass?"

Istedenfor spurte han "Hvor tungt er dette glasset jeg holder i hånden?" Han fikk ulike svar.

Hun svarer "Fra mitt perspektiv spiller det ingen rolle. Det kommer helt an på hvor lenge jeg holder glasset. Hvis jeg holder det i et minutt eller to er det ganske lett. Holder jeg det i en time, kan armen begynne å bli sliten. Holder jeg det i en dag i strekk, vil armen min mest sannsynlig få krampe og føles nummen og jeg klarer ikke holde glasset lenger.

Vekten på glasset endres ikke, men jo lenger jeg holder det jo tyngre blir det for meg å holde det. 

Sånn er det med bekymringer og stress i livet vårt også, det kan sammenlignes med dette glasset med vann. La oss si at du har noen bekymringer og negative tanker, og tenke...

"Alt er mulig, det umulige tar bare litt lenger tid"

- Dan Brown

Det er jo noe de fleste kan relatere seg til ikke sant?

Det er ikke dermed sagt at alt er mulig alltid. Men mye er mulig å få til bare vi gir det tid nok og bestemmer oss.

Det minner meg om en historie om en dame som startet med styrketrening i en alder av 46 år. Hun hadde aldri likt å trene noe særlig i det hele tatt. Men av en eller annen grunn startet hun midtveis i livet med styrkeløfting. Når hun var 79 tok hun 115 kilo i knebøy og 60 push-ups, hvor fantastisk er ikke det da? 

 En annen historie jeg leste nylig, er en dame som ble MS-syk. 

"30 år gammel våknet Therese Moen opp en morgen med lammelse i halve kroppen. To uker senere fikk hun diagnosen MS.

– Den første tanken var at nå er livet over.

Over natta ble hun rullestolbruker.

Frustrasjonen var stor da beina ikke fungerte. Hun var bitter over at hun hadde fått sykdommen som den første i familien.

Midt oppi alt det vonde bestemte hun seg.

– Her skal j...

Stress&utbrenthet

Vi har aldri vært mer bekymret og stresset enn det vi er i dag.

“Til sammen er verden mer stresset, bekymret, trist og i smerte enn vi noen gang har sett."

Sitert fra Gallup´s State of the Workplace 2022 Rapporten, basert på 154 000 intervjuer fra 145 ulike land.

50% av oss lider av en grad av utbrenthet.

60% av norske ledere sier at de har vært utbrent eller står i fare for å bli det.

Er det sånn at halvparten er sykemeldt pga utbrenthet…nei, det er det nok ikke...

Meeeen mange er så stresset at de ikke lenger klarer å yte optimalt.

Stress kan oppstå når ting er for vanskelig eller overveldende til å håndtere på egen hånd. Det gamle mønsteret vårt skrur seg på og tror det er fare rundt neste sving (ikke løven på savannen lenger) Når noe vondt dukker opp, frigjør kroppen hormoner som kortisol og adrenalin. Disse hormonene får oss til å føle oss engstelig og stresset, som igjen kan gi oss hodepine, søvnløshet og humørsvingninger. Det kan føre til angst, depres...